Norge har blitt et betydelig elbil-land – uten egen elbilproduksjon. De mest iherdige elbil-etableringene er det Strømmens Verksted og, ikke minst, Bakelittfabrikken i Aurskog som har stått for.

Fremveksten av elbilismen i Norge har en lang forhistorie, som strekker seg helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Allerede for 50 år siden syslet norske ingeniører med tanken om å gi elbilene en ny storhetstid. I bilindustriens barndom hadde nemlig elbilene hatt et solid fotfeste – før de ble offer for effektive forbrenningsmotorer.
I bilismens barndom var hadde elbilene stor plass. På slutten av 1890-tallet var det elbilen som solgte best i USA. Et av det amerikanske bilmerkene, Detroit Electric, produsert mellom 1907 og 1939, leverte opptil 2000 eksemplarer i året. Bilene hadde typisk en toppfart på 32 km/t, med en rekkevidde på 130 km. En modell klarte 340 km på én lading.

Kronprins Olav i sin elektriske Cadillac på Bygdø Kongsgård. Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv

Kronprins Olav i sin elektriske Cadillac på Bygdø Kongsgård. Foto: Det kongelige hoffs fotoarkiv

Kongelig elbil
I 1912 fikk Kronprins Olav en miniatyrmodell av en Cadillac Roadster i gave fra sin bestemor, Dronning Alexandra. Cadillac-en kunne kjøre 25 kilometer før batteriene måtte lades.
Salget av elbiler i Norge var ingen stor suksess før første verdenskrig, da det oppstod mangel på bensin og diesel. Under krigen ble det solgt 80 elektriske lastebiler og fem elektriske personbiler.
I Norge ble det fra begynnelsen av 70-tallet og fram til 1990 utviklet noen elbilprototyper. På Strømmens Verksted ble det satset på elektriske varebiler. Men serieproduksjonen kom aldri i gang før virksomheten gikk konkurs.

Elbil-OL i 1994
Det norske elbileventyret var likevel ikke over. I 1991 fikk Nils Otto Ringdal med seg Statoil, Hydro, Oslo Energi, Postdirektoratet og Televerket til å stiftet elbilselskapet PIVCO. Åtte prototyper ble lansert til bruk under Lillehammer-OL.
Det ble bygget en elbilfabrikk i Aurskog, som ble høytidelig åpnet av Kongen 12. november 1999. Til tross for store økonomiske vanskeligheter klarte fabrikken å produsere et drøyt tusentalls Think-biler.
Etter flere konkurser, nye eiere og flytting av fabrikken, gikk selskapet til grunne sommeren 2011.

Den elektriske bilen til det norske ELBIL-prosjektet fotografert i 1972 foran Strømmens Verksted, med prøveskiltene CC 28. Foto: DEXTRA Photo, Teknisk museum

Den elektriske bilen til det norske ELBIL-prosjektet fotografert i 1972 foran Strømmens Verksted, med prøveskiltene CC 28. Foto: DEXTRA Photo, Teknisk museum

Høster elbilgodene nå
Think-bilene etterlot seg et grønt avgiftsregime som norske bilister skulle få glede. Norge skulle likevel bli en elbilstormakt – på forbrukersiden – da den internasjonale elbilbølgen begynte å rulle for alvor.
Høsten 2011, da Nissan Leaf ble lansert, tok elbilsalget av og gikk rett til himmels.

Kilder:
Fra Berliner til Buick, Det norske kongehus
Elektromobilitet i Norge – erfaringer og muligheter med elkjøretøy (TØI rapport 1276/2013)
Elbilens historie, Teknisk Ukeblad 30.07.16
Den elektriske bilen til det norske ELBIL prosjektet, DigitaltMuseum