Stadig flere aktører ser nødvendigheten av – og engasjerer seg i – prosjekter som bygges opp rundt sirkulære innsatsfaktorer. God ressursforvaltning åpner spennende forretningsmuligheter.

Nødvendigheten av et skifte fra en lineær til en sirkulær økonomi er innlysende i teorien. Å etablere gode og praktiske løsninger i det virkelige liv krever gjerne et tett og kreativt gi-og-ta-samarbeid mellom flere virksomheter. Avfallet fra en bedrift kan være gull vært for en annen – dersom det lar seg gjøre å få til et fornuftig samarbeid mellom disse to bedriftene.
– Påstanden om at avfall er gull første stemmer når noen har en strategi for å bruke det, understreker Erik K. Lauritzen.
Han er formann for DAKOFA’s nettverk for gjenbruk av bygge- og anleggsavfall i Danmark og var en av foredragsholderne på den første Sirkulær Økonomi-konferansen som OREEC arrangerte 13.september.

Innovative deltakere
Deltakerne på OREEC-konferansen fikk ta del i inspirerende tenking om konseptet, løftet frem av innovative, fremoverlente aktører fra både offentlig og privat sektor som bidrar til en mer sirkulær utnyttelse av materialer og ressurser.
«Sirkulær økonomi har blitt et begrep på manges lepper, og danner på mange måter en paraply som favner om bærekraft, design, gjenbruk og gjenvinning, nye forretningsmodeller, delingsøkonomi, og mere til», sier prosjektleder Marianne Rist-Larsen Reime i OREEC.
Mange bransjer deltok på konferansen, som også hadde samlet et solid knippe internasjonale foredragsholdere. Marianne Rist-Larsen Reime var særlig godt fornøyd med den brede bransjedeltakelsen. Det vitner også om stor interesse for tematikken, mener hun. Prosjektlederen mener å observere at stadig flere er nysgjerrige på den sirkulære økonomien.
«Mange har jobbet med dette under andre navn i mange år, men for andre er det ganske nytt og radikalt å tenke på ressurser i kretsløp, ikke bare når de blir avfall, men allerede når et produkt designes, eller ved beslutningen om at et nytt produkt skal utvikles eller kjøpes inn. Det er gledelig at vi allerede har en rekke svært innovative aktører som jobber fremoverlent med konsepter innen den sirkulære økonomien. Særlig er det mye som rører seg i avfallsbransjen, der man nå jobber for å definere avfallsbransjens roller fremover», sier hun.

Bærekraftig business
Henrik Lystad, Fagsjef i Avfall Norge, poengterte at avfallsbransjen samler inn avfall og får det inn i sirkelen igjen – men det finnes også flere produsenter som gjør det samme. Han mener at avfallsbransjen derfor må bli bedre på å levere resirkulerte råvarer. Også han løftet frem biogass som en fremtidsrettet løsning.
«Visjonen for en sirkulær økonomi må være å bruke ressurser igjen, igjen og igjen», sa Tobias Jansson. «I den sirkulære økonomien går forretningsnytte og ressurseffektivitet hånd i hånd», la han til.
Tobias Jansson er sosiolog og kommunikatør og har siden høsten 2012 holdt mer enn 100 forelesninger og workshops om sirkulær økonomi og sirkulære forretningsmodeller. Dette var første gang han holdt foredrag i Norge.
Tobias ga en svært inspirerende og oppdatert forelesning og la vekt på at miljøarbeidet ikke må være fornøyd med å være mindre dårlige, eller som han påpekte «being less bad is not being good». Man må tenke annerledes og handle annerledes om bruk av materialer og utvikling av bærekraftige forretningsmodeller.

– Visjonen for en sirkulær økonomi må være å bruke ressurser igjen, igjen og igjen, sa Tobias Jansson.

– Visjonen for en sirkulær økonomi må være å bruke ressurser igjen, igjen og igjen, sa Tobias Jansson.

Internasjonal erfaring
Dr Mervyn Jones, europeisk ekspert på sirkulære anskaffelser, var invitert for å dele sin kompetanse på nettopp dette konseptet. Han har mange års erfaring fra avfallsbransjen og har i de senere årene arbeidet med nasjonale myndigheter i blant annet Storbritannia og i Nederland for å utvikle mer sirkulære økonomier.
Konferansen hadde et særlig fokus på å fremheve relevansen for den sirkulære økonomien også i innkjøpsprosesser og anskaffelser. Jones understreket viktigheten av at den som skal gjøre en anskaffelse faktisk ber om de riktige tingene. Dette illustrerte han med følgende praktiske formulering: «Trenger du en lampe eller trenger du lyset?»
Det tematiske fokuset for byggebransjen var på bygg og anlegg, i sammenheng med bærekraft og avfall. Store, globale aktører, som Tarkett og IKEA jobber særlig med bærekraftig anvendelse av materialer og var invitert til konferansen for å fortelle om dette.
Dag Duberg, ansvarlig for bærekraft i Norden for Tarkett ga en inngående presentasjon av Tarketts systematiske arbeid med cradle-to-cradle prinsipper og bærekraftig produksjon. Tarkett har også nylig kjøpt opp det mindre, nederlandske selskapet Desso, som har utviklet og implementert take-back ordninger for deres tepper. Teppene leases ut, fremfor å selges. Når man da får teppene tilbake, blir de bearbeidet til nye tepper, da basert på resirkulerte materialer.

sirkulær økonomi 3

Tobias Jansson gjorde en glimrende jobb med å dra igang konferansen.

Trenger synliggjøring
Insentiver for anvendelse av slike sekundære råmaterialer er av mange sentrale avfallsaktører pekt på som helt sentralt for å fremme denne delen av den sirkulære økonomien. I dag er det ikke vanlig å skille mellom for eksempel jomfruelig plast eller resirkulert plast i nye produkter, men det er vanskelig å konkurrere på pris. Dette gjør det utfordrende å få opp markedet for resirkulerte materialer.
Yngvill Ofstad, som arbeider med bærekraft i IKEA presenterte strategiarbeidet med «Sirkulære IKEA» og knyttet dette opp mot kjente konsepter for mange, som billigkroken.
«Å ta tilbake og selge på ny er noe vi har gjort i mange år og dette er også sirkulære økonomi i praksis», sa Ofstad.
Andre aktører bidrar til den sirkulære økonomien med forskning og utvikling av rammeverk, standarder og sertifiseringer. Fra SP Sveriges Tekniske Forskningsinstitut talte Fredric Norefjäll om deres arbeid med innovative innkjøp der de har brukt metodikken fra «business canvas model» for å lage forretningsmodeller.
«Fokuset har gått fra produkt til funksjon og service. De nye forretningsmodellene handler mer om partnerskap enn kjøp», sa han.

sirkulær økonomi 2

OREECs Marianne Rist-Larsen Reime ledet den internasjonale debatten med Tobias Jansson, Henrik Lystad i Avfall Norge, Mervyn Jones hos Sustainable Global Resources, Erik K. Lauritzen i DAKOFA og Fredric Norefjäll hos SP Sveriges Tekniske Forskningsinstitut.

Bryter ned barrierer
Modellene handler også mer om ytelse enn om produkt. Dette er også kjernen i NHOs Leverandøruviklingsprogram, som Gørill Horrigmo representerte fra scenen.
«Det finnes muligheter og det finnes verktøy og det finnes god hjelp å få for de som ønsker å gjennomføre innovative anskaffelser», sier hun.
Noe av det viktige som Leverandørutviklingsprogrammet bidrar med er å bryte ned barrierene for at det offentlige kan gå i dialog med det private næringsliv og faktisk diskutere mulighetene som finnes der ute. Gjennom samtaler med leverandører kan innkjøpere heve kunnskapsnivået om hva som faktisk er tilgjengelig av produkter og tjenester i dag. I neste runde kan man på en klok måte etterspørre dette.
Avfallsselskapene ROAF og HIAS holdt begge innlegg om konkrete anskaffelser de har gjort i samarbeid med NHO. De to offentlige aktørene har begge gjort interessante anskaffelser som på hvert sitt vis har stimulert til økt produksjon og anvendelse av biogass. Å utnytte organisk avfall til biogass er en god anvendelse og foredling av biomasse som ellers ikke ville blitt brukt. Biogass, oppgradert til drivstoffkvalitet, er dermed et svært godt eksempel på sirkulær økonomi.

sirkulær økonomi marianne

– Vi håper vi får muligheten til å arrangere flere møteplasser for den sirkulære økonomien, sier prosjektleder Marianne Rist-Larsen Reime i OREEC.

Lange verdikjeder
For å lykkes med ombruk av byggematerialer må mye planlegging og ikke minst vilje til, understreket Erik K. Lauritzen i DAKOFA. Han påpekte at man på 80-tallet bygget hus med 80 prosent gjenbruk i København.
Også Anne Sigrid Nordby fra Asplan Viak og Christofer Skaar fra SINTEF Byggforsk ga deltagerne interessante innblikk i eksempler på hvordan man kan lykkes med ombruk av byggematerialer. Slike prosjekter er fullt mulig i dag, men er i stor grad drevet av ideelle, fremfor kommersielle krefter. Det er lange verdikjeder som må jobbe sammen, og det må legges mer vekt på gjenbruk når nytt skal bygges. Her ser man igjen en tydelig linje til innovative innkjøp og anskaffelser.
OREEC ønsker å fortsette å inspirere, involvere og engasjere både regionale, nasjonale og internasjonale aktører til å komme sammen på møteplasser som denne. I år bidro Akershus Fylkeskommune med finansiering for å sette sirkulær økonomi på agendaen. Målet er å igangsette nye dialoger og samarbeider gjennom å sette nye aktører i kontakt med hverandre.
«Det er tydelig at behovet for mer kompetanse på den sirkulære økonomien er tilstede. Vi håper vi får muligheten til å arrangere flere møteplasser og bidra til å slå dette stort opp på agendaen», sier prosjektleder Marianne Rist-Larsen Reime i OREEC.