Skogen er full av innovative muligheter som kan være nøkkelen til mange av de nye næringsvirksomhetene som Norge skal leve av i framtida.

NIFU-forsker Antje Klitkou presenterte rapporten «Nye veier for verdiskaping i skogsbasert næringsutvikling i Norge».

Alt som kan lages av olje kan lages av trær. I tillegg kan trefibre og heltre brukes på mange andre måter – og det er gode nyheter for Norge, som har store skogressurser.

Det var et av hovedbudskapene fra representantene fra norsk skogsindustri på et frokostseminar om nye muligheter for verdiskapning og næringsutvikling i skogsindustrien. Møtet ble arrangert av OREEC og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Arrangementet inngår i Grønn kapital – støttet av Akershus fylkeskommunen og Oslo kommune – og er en del av SusValueWaste-prosjektet.

Innovativ skogsindustri
Utnyttelsen av trevirke som råvare for helt nye produkter er allerede i ferd med å skyte fart. Industrikonsernet Borregaard står midt inne i denne utviklingen.

– 15 prosent av våre produkter fantes ikke for fem år siden, fortalte Gisle Løhre Johansen som direktør for forretningsutvikling og FoU i Borregaard.

Direktør for forretningsutvikling og FoU i Borregaard, Gisle Løhre Johansen, fortalte om utviklingen av nye produkter.

Ola Rostad i Tretorget, som er prosjektleder i OREEC og The Bioeconomy Region, viste til de mange, spennende trebyggene som nå er under oppføring. Han påpekte at bruk av massivtre også åpner nye arkitektoniske og industrielle muligheter.

– Vi må derfor sørge for å ta vare på kunnskapen rundt trefiberen, sa Rostad, som fikk full støtte fra utviklingssjef for Norske Skog Saugbrugs, Gudmund Jensen, som også understreket viktigheten av dette.

Erlend Grøner Krogstad som er rådgiver industrielle rammevilkår i Norges skogeierforbund, viste til at det er mulig å øke det bærekraftige uttaket av trevirke fra dagens 12-13 millioner kubikkmeter til i hvert fall 15 millioner.

For å klare det må vi kunne sikre tilgangen på virke. Bransjen frykter at mangelen på maskinførere på skogsmaskiner er i ferd med å bli en begrensende faktor.

Foredragsholderne var Ola Rostad (t.v. fra  OREEC), Antje Klikou (NIFU), Gunnar Olofsson (Norrlandsfonden), Gisle Løhre Johansen (Borregaard), Gudmund Jenssen (Norske Skog), Erlend Grøner Krogstad (Norges Skogeierforbund) og Rolf Jarle Aaberg (Viken Skog).

Ny NIFU-rapport
NIFU har laget en helt ny rapport om utviklingen av norsk skogindustri. Rapporten «Nye veier for verdiskaping i skogsbasert næringsutvikling i Norge» ble presentert av NIFU-forsker Antje Klitkou.

Rapporten behandler blant annet de mulighetene innenfor nye trebaserte produkter for bygg, limtre og massivtre, biodrivstoff, nye fiberbaserte produkter, fôr og kjemikalier.

Hele tømmerstokken må brukes og derfor må en legge mye arbeid i hvordan sidestrømmer og restressurser kan brukes til ny verdiskaping nå når papirforbruket går ned. Samlokalisering og koordinering av ny industri (industriell symbiose) kan bidra til at slik virksomhet også blir lønnsom i Norge. Rapporten peker ellers på betydningen av at det offentlige gjennom sine anskaffelser og endringer i avgifter kan skape nye markeder.

Antje Klitkou avslutet med å understreke at kostnadene må ned. Digitalisering og automatisering vil gi færre jobber og heve kompetansekravet, men vil samtidig gi rom for økt norsk verdiskaping, påpekte hun

Rådgiver Erlend Grøner Krogstad i Norges skogeierforbund fortalte om potensialet for å øke den årlige avvirkningen av skogen.

Trenger gründer-løft
Nye utviklingsprosjekter gir spennende utsikter dersom skogindustrien klarer å forsere utfordringene og gripe mulighetene. Norge har mange flinke oppfinnere, men ikke så mange gründere. Ofte mangler de som har ideer til ny virksomhet både tilgang på industrielle kontakter og tilgang på kompetent kapital.

Innlederne var enige om at det er god tilgang på finansiering av tidligfase-prosjekter. Det er langt vanskeligere å få finansiert de nødvendige pilotanleggene – ofte i mangemillionersklassen – som er kreves for å komme videre og gjøre de nye produktene kommersielle.

Det er derfor viktig å videreutvikle samarbeidet om pilotanlegg. Dette står på agendaen til Interreg-prosjektet The Bioeconomy Region som jobber med å lage en oversikt over slike anlegg i Indre Skandinavia. Gjennom OREEC-nettverket arbeides det også aktivt med å legge til rette for en bedre kapitaltilgang både for ny norsk skogindustri, solenergi og annen cleantech.